Om arrangementet
Celloen er ikke alltid et edelt instrument.
Den argentinske cellisten, komponisten og improvisatoren Violeta García arbeider i feltet der celloen slutter å oppføre seg «korrekt». «Jeg ønsker å åpne nye lydrom som inviterer publikum inn i en indre reise», sier hun. Men reisen er verken vektløs eller rolig.
Gjennom ni konsentrerte stykker beveger García seg mellom minimalistisk samtidsmusikk, dark ambient og eksperimentell noise. Med utvidede spilleteknikker, mikrotonalitet og alternative stemminger får hun ett instrument til å høres ut som mange.
García sitter ikke bare bak celloen. Hun eksperimenterer fritt med utvidede spilleteknikker: hun preparerer instrumentet, stryker det, presser det, slår på det. Hun vipper det, snurrer det, drar det ned i en infernalsk dans. Celloen svarer med trykk, droner, skrapelyder, en hylende puls – og bakenfor det hele, et glimt av melankoli.
Ekstrem musikk, tett på gulvet.
Foto: NODE Berlin Oslo
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Den argentinske cellisten, komponisten og improvisatoren Violeta García arbeider i feltet der celloen slutter å oppføre seg «korrekt». «Jeg ønsker å åpne nye lydrom som inviterer publikum inn i en indre reise», sier hun. Men reisen er verken vektløs eller rolig.
Gjennom ni konsentrerte stykker beveger García seg mellom minimalistisk samtidsmusikk, dark ambient og eksperimentell noise. Med utvidede spilleteknikker, mikrotonalitet og alternative stemminger får hun ett instrument til å høres ut som mange.
García sitter ikke bare bak celloen. Hun eksperimenterer fritt med utvidede spilleteknikker: hun preparerer instrumentet, stryker det, presser det, slår på det. Hun vipper det, snurrer det, drar det ned i en infernalsk dans. Celloen svarer med trykk, droner, skrapelyder, en hylende puls – og bakenfor det hele, et glimt av melankoli.
Ekstrem musikk, tett på gulvet.
Foto: NODE Berlin Oslo
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
