Fra bankbygning til arrangementshus - historien bak Sentralen

Christiania Sparebank ble etablert i 1822. Banken var Norges første sparebank og hadde et tydelig sosialt formål: å gi arbeiderklassen et sted å spare penger. Frem til dette fantes kun banker for bedrifter. Dette var Norges første bank for privatpersoner.

Store deler av bankens overskudd ble brukt på sosiale prosjekter, utbygginger og renoveringer i hovedstaden.

Sparebanken hadde hovedkontor på flere leide lokasjoner i byen før det ble bestemt at banken skulle få sitt eget hovedkontor.

I 1853 kjøpte Christiania Sparebank sin egen tomt i Øvre Slottsgate 3.

Huset som stod på tomten ble revet, og i 1854 åpnet det nybygde hovedkontoret til banken - tegnet av arkitekt Holtermann.

Bygget hadde fasade mot Øvre Slottsgate 3 og gårdsrom med vaktmesterbolig mot Akersgata.

I tredje etasje i bygget lå salen der forstanderskapet i banken møttes for å diskutere dens styre og formål. Dette er lokalet som vi i dag kaller Forstanderskapssalen.

‍

Mellom 1923 og 1926 ble bygget ytterligere utvidet.

Vaktmesterboligen i bakgården ble revet og det ble bygget en ekspedisjonshall med glasspyramide i taket i den gamle bakgården. Resultatet ble et større, lysere og mer funksjonelt ekspedisjonslokale – det som i dag er Marmorsalen.

Banken fikk også bygget en fjerde etasje. I denne etasjen finner du i dag Produksjonsrom 1 - 3, Gymsalen, Galleriet og trappen opp til Kronesalen og takterrassen.

Man skulle kanskje tro at trening i arbeidstiden og frynsegoder som medlemskap på treningssenter, er moderne tilskudd til velferd på arbeidsplassen. Bankfunksjonærene i Christiania Sparebank fikk imidlertid eget treningsrom i banken på 1920-tallet, i nettopp det lokalet som i dag kalles Gymsalen.

Banken hadde siden 1870-tallet hatt Johannes Kirke som nabo. Det ble raskt funnet sprekkdannelser i kirken, og jordskjelvet 23. oktober 1904 gjorde ikke saken bedre.

På slutten av 1920-årene begynte man å rive kirken.

Tomten ble omgjort til parkeringsplass for banken, og Esso-stasjon på slutten av 30-tallet. Rådhusgata, som går over Christiania Torv var da den vestgående retningen til E18, og en av hovedveiene gjennom Oslo. Det var veldig praktisk å ha en bensinstasjon akkurat der!

I 2012 startet pilotprosjektet for Sentralen. 60 mennesker som jobbet i 20 organisasjoner, satt i kontorfellesskap i Marmorsalen. Piloten ble brukt til å teste konseptet til Sentralen.

I 2011 fikk Martin Eia-Revheim i oppdrag av Sparebankstiftelsen Dnb å finne ut hvordan huset kunne brukes på en måte som kunne knyttes opp til stiftelsens allmennyttige virksomhet.

Gjennom 220 intervjuer med kulturaktører og samfunnsinnovatører kom det tydelig frem: Oslo manglet en åpen møte- og arbeidsplass for kulturproduksjon, og et samlingssted for samfunnsinnovatører som arbeider med å finne nye løsninger på utfordringer i samfunnet.

Resultatet ble idéen om Sentralen – et samlingssted for kunst, samfunnsinnovasjon og kulturproduksjon. Piloten testet tjenester, rutiner og driften av Sentralen.

I dag er det kontorfellesskap i fire etasjer for nettopp kulturprodusenter og samfunnsinnovatører hos oss.

1. mars åpnet vi dørene til Sentralen for første gang.

Siden denne datoen har vi leid ut lokaler, saler og scener, møterom og produksjonsrom til alle slags arrangementer og møter.

Siden åpningen har mange arrangører fått rabattert leie gjennom våre leieordninger - finansiert av Sparebankstiftelsen Dnb. På denne måten knyttes Sentralen opp mot stiftelsens almennyttige formål.

Gjennom utleieordningen Sentralen UNG har tusenvis av barn kunnet oppleve morsomme aktiviteter og arrangementer hos oss.