Fra bankbygning til arrangementshus - historien bak Sentralen

Her får du vite hvordan et av Oslos Christiania Sparebanks hovedkontor ble til et av Oslos mest allsidige arrangementshus. Du kan lese om utviklingen av bygningen fra tomtekjøpet i 1853 til åpningen av Sentralen i 2016.

Christiania Sparebank kjøper tomten og bygger sitt hovedkontor i 1853

Christiania Sparebank ble etablert i 1822. Banken var Norges første sparebank og hadde et tydelig sosialt formål: å gi arbeiderklassen et sted å spare penger. Frem til dette fantes kun banker for bedrifter. Dette var Norges første bank for privatpersoner.

Store deler av bankens overskudd ble brukt på sosiale prosjekter, utbygginger og renoveringer i hovedstaden.

Sparebanken hadde hovedkontor på flere leide lokasjoner i byen før det ble bestemt at banken skulle få sitt eget hovedkontor.

I 1853 kjøpte Christiania Sparebank sin egen tomt i Øvre Slottsgate 3.

Huset som stod på tomten ble revet, og i 1854 åpnet det nybygde hovedkontoret til banken - tegnet av arkitekt Holtermann.

Bygget hadde fasade mot Øvre Slottsgate 3 og gårdsrom med vaktmesterbolig mot Akersgata.

I tredje etasje i bygget lå salen der forstanderskapet i banken møttes for å diskutere dens styre og formål. Dette er lokalet som vi i dag kaller Forstanderskapssalen.

Monumental ombygging og ny stil 1899-1901

Etter kort tid ble lokalene ble for små og umoderne for banken. Henrik Nissen vant arkitektkonkurransen som banken lyste ut for ombyggingen.

Han hentet inspirasjon fra København og Berlin og tegnet en ny, storslått bygning i huggenstensarkitektur.

Det nye bygget stod ferdig i 1901, og viser tydelig stilskiftet som fant sted i norsk arkitektur på den tiden. Elementer fra nyrenessansen ble blandet med klare nasjonalromantiske utrykk.

I fasaden brukte Nissen blant annet norsk Iddefjordsgranitt. Rundt vinduene dekorerte han med kleberstein som er skåret ut i nasjonalromantiske mønstre.

Banken fikk fire etasjer med bankbokshvelv i kjernen av bygningen. I veggene til bankbokshvelvet ble det muret inn jernbaneskinner på kryss og tvers, som skulle sørge for at innbruddstyver ikke kunne grave seg gjennom veggene, gulvet eller taket.

I dag ligger lokalene Hvelvet, Studio A og Studio B, og møterommet Bankboksen i de gamle bankbokshvelvene.

"Denne bank vil stå til evige tider, hvis den ikke blir sprengt ved trykk innenfra."

- Arkitekt Henrik Nissen ved åpningen av Christiania Sparebank, 14. april 1901.

Ny ekspedisjonshall og moderne påbygg på 1920-tallet

Mellom 1923 og 1926 ble bygget ytterligere utvidet.

Vaktmesterboligen i bakgården ble revet og det ble bygget en ekspedisjonshall med glasspyramide i taket i den gamle bakgården. Resultatet ble et større, lysere og mer funksjonelt ekspedisjonslokale – det som i dag er Marmorsalen.

Banken fikk også bygget en fjerde etasje. I denne etasjen finner du i dag Produksjonsrom 1 - 3, Gymsalen, Galleriet og trappen opp til Kronesalen og takterrassen.

Man skulle kanskje tro at trening i arbeidstiden og frynsegoder som medlemskap på treningssenter, er moderne tilskudd til velferd på arbeidsplassen. Bankfunksjonærene i Christiania Sparebank fikk imidlertid eget treningsrom i banken på 1920-tallet, i nettopp det lokalet som i dag kalles Gymsalen.

Banken kjøper Tollbugata 30 og slår sammen byggene

Bygningen som på bakkeplan inneholder hovedinngangen, Sentralen Kafe og Restaurant Hitchhiker har adresse Tollbugata 30. Dette bygget stod ferdig i 1901, og er en typisk forretningsgård fra den tiden. Bygget hadde stålskjelett og heis – noe som var helt nytt på denne tiden. Arkitekten var Ivar Cock - han tegnet senere Hotel Continental.

I 1903 kjøpte banken nabobygget Tollbugata 30, og slo de to byggene sammen sammen med Øvre Slottsgate 3 til et stort bankkompleks.

På fasaden til dette bygget står ordene GUD WÆRE 1689 MED OSS. Dette er ankerjern som ble flyttet fra bygningen som ble bygget på denne adressen etter den store brannen i området i 1689.

Nabotomten blir parkeringsplass og bensinstasjon

Banken hadde siden 1870-tallet hatt Johannes Kirke som nabo. Det ble raskt funnet sprekkdannelser i kirken, og jordskjelvet 23. oktober 1904 gjorde ikke saken bedre.

På slutten av 1920-årene begynte man å rive kirken.

Tomten ble omgjort til parkeringsplass for banken, og Esso-stasjon på slutten av 30-tallet. Rådhusgata, som går over Christiania Torv var da den vestgående retningen til E18, og en av hovedveiene gjennom Oslo. Det var veldig praktisk å ha en bensinstasjon akkurat der!

Sparebankstiftelsen Dnb kjøper byggene i 2007

I 2007 kjøpte Sparebankstiftelsen Dnb byggene fra DNB.

Dnb skulle samle sine kontorer i nye bygg i Bjørvika, og solgte unna sine fem eksisterende bygg i Oslo.

DNB fortsatte å ha sine kontorer i bygget, og Sprebankstiftelsen Dnb flyttet inn. DNBs kapitalforvaltere hadde kontorer i Marmorsalen.

Sparebankstiftelsens mål med å kjøpe bygningene var først og fremst som en investering, men det ble raskt klart at lokalene kunne brukes til noe mer.

I stedet for å selge videre, begynte stiftelsen å undersøke muligheten for å skape et nytt formål for bygningene.

Hva trenger Oslo? Over 200 intervjuer fører til en ide

I 2012 startet pilotprosjektet for Sentralen. 60 mennesker som jobbet i 20 organisasjoner, satt i kontorfellesskap i Marmorsalen. Piloten ble brukt til å teste konseptet til Sentralen.

I 2011 fikk Martin Eia-Revheim i oppdrag av Sparebankstiftelsen Dnb å finne ut hvordan huset kunne brukes på en måte som kunne knyttes opp til stiftelsens allmennyttige virksomhet.

Gjennom 220 intervjuer med kulturaktører og samfunnsinnovatører kom det tydelig frem: Oslo manglet en åpen møte- og arbeidsplass for kulturproduksjon, og et samlingssted for samfunnsinnovatører som arbeider med å finne nye løsninger på utfordringer i samfunnet.

Resultatet ble idéen om Sentralen – et samlingssted for kunst, samfunnsinnovasjon og kulturproduksjon. Piloten testet tjenester, rutiner og driften av Sentralen.

I dag er det kontorfellesskap i fire etasjer for nettopp kulturprodusenter og samfunnsinnovatører hos oss.

Arkitektkonkurranse og totalrenovering

I 2014 ble det gjennomført en arkitektkonkurranse for totalrenoveringen av de to bygningene. Vinnerne ble KIMA Arkitektur og Atelier Oslo. Arkitektene ville vise frem byggets opprinnelige kvaliteter, og samtidig legge til rette for profesjonell utleie av lokalene.

Fem kunstnere fikk i oppdrag å dekorere Sentralen med stedsspesifikk kunst. Over den gamle bakgården, som tidligere var full av søppelkasser, ble det bygget et tak. Denne bakgården heter i dag Vinterhagen.

Sentralen åpnet 1. mars 2016

1. mars åpnet vi dørene til Sentralen for første gang.

Siden denne datoen har vi leid ut lokaler, saler og scener, møterom og produksjonsrom til alle slags arrangementer og møter.

Siden åpningen har mange arrangører fått rabattert leie gjennom våre leieordninger - finansiert av Sparebankstiftelsen Dnb. På denne måten knyttes Sentralen opp mot stiftelsens almennyttige formål.

Gjennom utleieordningen Sentralen UNG har tusenvis av barn kunnet oppleve morsomme aktiviteter og arrangementer hos oss.

Vi utvider med nye lokaler og takterrasse

Rett før pandemien fant vi ut at vi ønsket flere lokaler som vi kunne leie ut.

Tre etasjer av bankbokshvelvet hadde ikke blitt pusset opp, og i tillegg var det mulig å bygge et nytt lokale i en av ventilasjonsrommene i øverste etasje. Det viste seg også at vi hadde mulighet til å bygge en takterrasse i to nivåer.

I november 2021 var Kronesalen og takterrassen ferdig.

Kort tid etterpå var Studio A, Studio B Podcaststudio og møterommet Bankboksen ferdigbygget.

Under pandemien opprettet vi en ny utleieordning: Sentralen MINT. Utleieordningen er for mangfoldige og inkluderende arrangementer, som skaper tilhørighet.