Om arrangementet
Når musikk vil gi mening.
I Ramp av Svetlana Maraš er en buet sølvgrå flate dekket av rader med hvite fliser, metallstenger, sandpapirstriper, plastslanger og børster. Fargerike ballonger henger under, og en stor hvit lysflate svever til venstre som en måne. Perkusjonist Miguel Ángel García Martin bruker hender og køller til å lokke frem rytmer som beveger seg fra den ene enden til den andre i ulike tempi.
Alberto Bernals impossible translations #3c begynner med bilder av hverdagsarbeid, protestbevegelser og børskurser. Hvert bilde kobles til den samme perkusjonslyden, og skaper en dobbel bevegelse. Bildene ser ut til å bli musikk, mens lydene trekkes tilbake inn i en sosial og politisk virkelighet.
Kasserte gjenstander, markedsbevegelser, medieflom, systemer som ikke helt går opp. I García Martíns hender blir perkusjon en måte å tenke med materialer på – og med verden.
Foto: NODE Berlin Oslo
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
I Ramp av Svetlana Maraš er en buet sølvgrå flate dekket av rader med hvite fliser, metallstenger, sandpapirstriper, plastslanger og børster. Fargerike ballonger henger under, og en stor hvit lysflate svever til venstre som en måne. Perkusjonist Miguel Ángel García Martin bruker hender og køller til å lokke frem rytmer som beveger seg fra den ene enden til den andre i ulike tempi.
Alberto Bernals impossible translations #3c begynner med bilder av hverdagsarbeid, protestbevegelser og børskurser. Hvert bilde kobles til den samme perkusjonslyden, og skaper en dobbel bevegelse. Bildene ser ut til å bli musikk, mens lydene trekkes tilbake inn i en sosial og politisk virkelighet.
Kasserte gjenstander, markedsbevegelser, medieflom, systemer som ikke helt går opp. I García Martíns hender blir perkusjon en måte å tenke med materialer på – og med verden.
Foto: NODE Berlin Oslo
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
