Fra sparebank til arrangementshus
Fra bankens storstue til kulturens hjerte – byggene som i dag huser Sentralen har gjennom mer enn et århundre spilt en sentral rolle i Oslos byliv.
"Denne bank vil stå til evige tider, hvis den ikke blir sprengt ved trykk innenfra."
- Arkitekt Henrik Nissen ved åpningen av Christiania Sparebank, 14.april 1901.
Christiania Sparebank
Christiania Sparebank ble etablert i 1822. Banken var først og fremst et sosialt tiltak - et tilbud til byens arbeiderklasse, og var Norges første bank for privatpersoner. Store deler av bankens overskudd ble brukt på sosiale prosjekter, utbygginger og renoveringer i hovedstaden.
Sparebanken hadde hovedkontor på flere leide lokasjoner i byen før det ble bestemt at man skulle bygge et nytt bygg, som skulle bli nytt hovedkontor. Dette bygget stod ferdig i 1849, og ble senere utbygget og renovert. Det stod ferdig slik vi kjenner det i dag i 1901. Senere kjøpte banken nabobygget, Tollbugata 30, og innlemmet bygget i hovedkontoret. Begge disse bygningene utgjør i dag Sentralen.
Øvre Slottsgate 3
Henrik Nissen vant arkitektkonkurransen og fikk jobben om å tegne det nye bygget til Christiania Sparebank. Bygget stod ferdig i 1849, og viser tydelig stilskiftet som fant sted i norsk arkitektur på den tiden. Elementer fra nyrenessansen ble blandet med klare nasjonalromantiske utrykk.
I fasaden ble det brukt norsk Iddefjordsgranitt. Rundt vinduene er det brukt kleberstein, og skåret ut tydelig nasjonalromantiske mønstre.
I 1901 var en større ombygging av hovedkontoret ferdig. Da ble blant annet bakgården bygget inn, og et flott glasstak ble bygget over denne. Dette flotte lokalet ble ekspedisjonshallen til banken, og var dekorert med norsk marmor fra Fauske. Dette er i dag Sentralens største utleielokale - Marmorsalen.
Banken hadde fire etasjer med bankbokshvelv i kjernen av bygningen. I veggene til bankbokshvelvet ble det muret inn jernbaneskinner på kryss og tvers, som skulle sørge for at innbruddstyver ikke kunne grave seg gjennom veggene, gulvet eller taket. I dag ligger lokalene Hvelvet, Studio A og Studio B, og møterommet Bankboksen i de gamle bankbokshvelvene.
I tredje etasje i bygget lå salen der forstanderskapet i banken møttes for å diskutere dens styre og formål. Denne salen er i dag en av Sentralens mest populære lokaler - Forstanderskapssalen.
Man skulle kanskje tro at trening i arbeidstiden og frynsegoder som medlemskap på treningssenter, er moderne tilskudd til velferd på arbeidsplassen. Bankfunksjonærene i Christiania Sparebank fikk imidlertid eget treningsrom i banken, i salen som i dag kalles Gymsalen.
Tollbugata 30
Bygningen som på bakkeplan inneholder Sentralen Kafe og Sentralen Restaurant, har adresse Tollbugata 30. Dette bygget stod ferdig i 1901, og er en typisk forretningsgård fra den tiden. Arkitekten var Ivar Cock - han tegnet senere Hotel Continental.
Før dagens bygg ble bygget, lå det opprinnelig en bygård oppført på slutten av 1600-tallet på tomten. Tidlig på 1800-tallet ble denne bygården kjent som Thronsens hotell, og ble en hjørnestein for byens kultur- og uteliv. Her vanket blant andre eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen og dikteren Johan Sebastian Welhaven. Det ble drevet kunstforlag, atelier, kafé, hotell og melkebutikk i bygget. Det er med andre ord ikke første gang ordskifte, kulturopplevelser og idéskaping har funnet sted i dette kvartalet.
Sentralen fyller et kulturelt tomrom
Prosjektet Sentralen startet i 2007 da Sparebankstiftelsen DNB kjøpte de to bygningene Øvre Slottsgate 3 og Tollbugata 30 av DNB. Etter hvert kom ideen om å bruke huset som en del av stiftelsens allmennyttige virksomhet. Sentralens funksjon og hvem som skulle bruke huset ble kartlagt i samråd med bruker- og fokusgrupper og gjennom mer enn 200 intervjuer i perioden 2009 - 2013.
Resultatet av disse kartleggingene viste at Oslo hadde et behov for en åpen møte- og arbeidsplass for kulturprodusenter. Videre i prosessen ble det også bestemt at Sentralen skulle bli et hus for samfunnsinnovatører som arbeider med å finne nye løsninger på utfordringer i samfunnet.
Pilotprosjekt siden 2013
For å kartlegge potensielle behov og utfordringer ved drift av et slikt hus, etablerte Sparebankstiftelsen DNB i 2013 et pilotprosjekt der kulturprodusenter og samfunnsinnovatører fikk sitte i åpent kontorlandskap i Marmorsalen i Øvre Slottsgate 3. Totalrenoveringen av bankbygningen startet i juni 2014, og da flyttet kontorlandskapet til Tjersland-gården i Skippergata 22.
Ved inngangen til 2016 satt det 120 kulturprodusenter og samfunnsinnovatører i Skippergata 22, som sammen utgjorde de fremtidige beboerne som i februar 2016 flyttet inn på Sentralen.
Utvidelse av lokalene
Sentralen åpnet dørene 1. mars 2016, og har siden den gang leid ut lokaler og møterom til over 5000 leietakere. Rett før pandemistarten i 2020 ble det imidlertid tydelig, at det var behov for mer plass.
I 1920-årene hadde Øvre Slottsgate 3 fått bygget en ekstra etasje. Nesten hundre år etter ble nok en etasje tilføyet bygningen, og Kronesalen ble bygget i øverste etasje på bygningen. Sentralen benyttet da sjansen til å bygge takterrasse med direkte atkomst fra Kronesalen, men også utgang fra femte og sjette etasje. Takterrassen går over to etasjer, og er knyttet sammen via et amfi. De to etasjene går under navnet Kron & Mynt.