Vi ønsker sommeren velkommen og feirer solens varme med et skikkelig design-fest på Sentralen. Her finner du kunst og håndverk fra noen av Oslos mest talentfulle designer og håndverkere.
Vi byr på 40+ boder med håndlagede produkter fra lokale utstillere.
Her finner du masse gaveideer og skikkelig god stemning!
WORKSHOPS
Broderi: Være med på drop-in broderi workshop med broderi ekspert og forfatter Justyna Skowronek fra Plants on People.
Illustrasjon: Være med og tegne blomster med Kelly Palencia, illustratør og gründer bak Handmade in Norway.
Hyggeplassen: Tar med det nævarende kreative prosjektet ditt, eller et som du har hatt ligende en stund og møte andre kreative på hyggeplassen vår. Hvem vet hvem du møter mens du koser deg med noe kreativt, kanskje dere inspirerer hverandre og det blåses nytt liv i prosjektene.
Foto: Kelly Palencia
Arrangør: Handmade in Noray
Sentralen og Sentralenmat inviterer til: Kokkenes Dag 2025
📍 Øvre Slottsgate, utenfor Sentralen
📅 Søndag 17. august 2025
🕐 13:00 – 17:00
🎟️ Gratis inngang
Søndag 17. august blir det matfest på Sentralen! For aller første gang flytter Kokkenes Dag inn til byen.
Kokkenes Dag har tidligere blitt arrangert på Strand Restaurant i Bærum. Her kommer noen av landets beste kokker og restauranter. Det blir masse god mat og gratis inngang.
I år samarbeider vi, Sentralen og Sentralenmat, om å arrangere Kokkenes Dag 2025!
Vi gleder vi oss til å samle kokker, restauranter, råvarer og folk i alle aldre til en skikkelig bra søndag i gata utenfor Sentralen.
Kom på Kokkenes Dag og avslutt sommeren med en matopplevelse både barna og de voksne kommer til å snakke om lenge.
Hva kommer til å skje?
Smaksretter fra noen av Norges råeste og kokker og restauranter
Øvre Slottsgate forvandles til en stor restaurant: over 30 kokker og restauranter vil ha hver sin stasjon ute i gata.
Du kan rusle mellom, og kjøpe og smake deg gjennom alt sammen, til vennlige priser.
Møt kokkene bak rettene
Du får mulighet til å slå av en prat, spørre om råvarer, teknikker eller bare få et glimt av lidenskapen som ligger bak maten.
Underholdning og god stemning
Vi sørger for god musikk og stemning hele dagen – både fra scenen og i gata, akkurat sånn det skal være på en matfestival.
Aktiviteter for barn og familier
Dette er et familievennlig arrangement! Barna får egne aktiviteter og morsomme innslag, og området er trygt og godt tilrettelagt for barna.
Følg med - så holder vi deg oppdatert etter hvert som vi avslører hvilke kokker og restauranter som blir med!
Hvem er vi som arrangerer?
Sentralen er arrangementshuset i Øvre Slottsgate 3 som ligger midt i Oslo sentrum. Her leier vi ut flere lokaler og scener, tre øvingsrom og rom til pre-prod, mange møterom, et studio, et podcaststudio og en takterrasse. Vi leier ut hver dag, hele uken, også i helgen. I året har vi rundt 4500 bookinger av lokalene våre.
Mange av leietakerne våre leier hos oss til åpne arrangementer. Alle arrangementene deres blir en del av programmet. Du kan se kommende arrangementer i programmet på sentralen.no.
Sentralenmat driver Takterrassen på Sentralen, Sentralen Kafè, Restaurant Hitchhiker og leverer catering til arrangementer og møter på Sentralen.
Foto: Fam Irvoll
Arrangør: Sentralen og Sentralenmat
The Jazzistocrats er Norges eneste jazzsymfoniske tyvetallsorkester. Besetningen er den som var standard for danseorkestre i USA og Europa fra 1924-1929. På instrumenter fra perioden gjenskaper ensemblet møysommelig stilen fra de gamle 78-platene.
TBA – fiolin
TBA - fiolin
Ellen Østbye Hansen – altsaks, klarinett
Audun Skaugen – altsaks, klarinett
Espen Huldt-Nystrøm – tenorsaks, klarinett
Erlend Bornhoffer – trompet, vokal, arrangør
Torbjørn Liene – trompet
Ola Rønnow – trombone
Øyvind Engen – susafon
Hlib Malov – slagverk
Mauritz Aas – banjo
Margrete Daae Mæland – piano
Cathrine «Cathy» Rysst – vokal
Haakon Strøm – vokal
Leonard Bornhoffer – inspisient, vokal
Foto: Lyndon
Arrangør: Oslo Swingjazzfestival
Denne gangen har hun med seg en leken og energisk trio som byr på klassisk swing, elegant frasering og humørfylt formidling.
Majken Christiansen – vokal
Magne Arnesen – piano
Andreas Dreier – kontrabass
Marcus Lewin – trommer
Konserten er en del av Oslo Swingjazzfestival og byr på egne soner for både lytting og dansing. Arrangementet er mulig takket være støtte fra Café Society Oslo, Bårdar Swing Club og New Orleans Workshop Jazzclub.
Foto: Lyndon
Arrangør: Oslo Swingjazz Festival
Med røtter i New Orleans-tradisjonen, karibiske rytmer og brasiliansk choro, kombinerer hun teknisk briljans med en myk og varm tone. Tropez er både virtuos og lyttende – og har en sjelden evne til å løfte hele bandet med sin kreative energi. Publikum i Oslo kjenner henne fra tidligere opptredener på Café Society og New Orleans Workshop, hvor hun alltid har begeistret.
Aurélie Tropez – klarinett
David Arthur Skinner – piano
Jens Fossum – kontrabass
Magnus Eide – trommer
Konserten er en del av Oslo Swingjazzfestival og byr på egne soner for både lytting og dansing. Arrangementet er mulig takket være støtte fra Café Society Oslo, Bårdar Swing Club og New Orleans Workshop Jazzclub.
Foto: Lyndon
Arrangør: Oslo swingjazzfestival
Blant dem finner vi gitarist Ola Erlien, som ble fast medlem i Hot Club de Norvège allerede som 18-åring, og som siden har spilt med blant andre Stian Carstensen, Knut Reiersrud og Ola Kvernberg. Dette er morgendagens stjerner – i dag.
Ola Lømo Ellingsen – trompet
Ola Erlien – gitar
Håkon Endal – piano
Andreas Solheim – kontrabass
Skage Larsen – trommer
Konserten er en del av Oslo swingjazzfestival og det blir både sitteplasser og dansegulv! Forvent en energisk swingjazzkonsert!
Foto: Lyndon
Arrangør: Oslo Swingjazzfestival
Denne konserten avslutter årets Oslo swingjazz festival, det blir sitteplasser, et godt dansegulv og fantastisk energi!
Med Tropez’ lyriske klarinett og et band fullt av karakter, blir dette en høyenergisk, improvisert og glitrende avslutning på festivalen.
Erik Eilertsen – trompet
Aurélie Tropez – klarinett
Kristoffer Kompen – trombone
David Arthur Skinner – piano
Stig Hvalryg – kontrabass
Marcus Lewin – trommer
Konserten er en del av Oslo Swingjazzfestival og byr på egne soner for både lytting og dansing. Arrangementet er mulig takket være støtte fra Café Society Oslo, Bårdar Swing Club og New Orleans Workshop Jazzclub.
Foto: Lyndon
Arrangør: Oslo Swingjazzfestival
The NECE Festival 2025: HOPE is a unique opportunity for you to explore a holistic framework for democratic action grounded in both individual and collective agency that empowers individuals and communities to shape a desired future for all.
Participation in the NECE Festival is free of charge. Lunch, dinner and refreshments during breaks will be provided. Please note that participants are expected to organise and cover their own travel and accommodation in Oslo.
Join civic educators, policy-makers, researchers, cultural actors and others from across Europe – and beyond – to:
- Connect with key figures in the civic education field and exchange perspectives on the pressing issues of our time.
- Take part in a diverse programme of sessions led by experienced professionals – including masterclasses, interactive workshops, lightning talks, keynote speeches and project presentations.
- Help shape the conversation and co-create through open space sessions, where you can bring your own questions, ideas, and experiences into the heart of the festival.
- Explore the festival venues and their cultural and historical contexts.
- Enjoy moments of connection, conversation and creativity with like-minded peers.
We warmly invite you to join us in Oslo for the NECE Festival 2025: HOPE. Register here and be part of it.
The festival is 18+ and takes place over three days:
2. september 15:00 - 21:30
3. september 09:00 - 17:30
4.september 09:30 - 15:00
For more information about the NECE Festival, visit our webpage here.
For answers to frequently asked questions about the festival, check out our participation page
Foto: THE CIVICS Innovation Hub
Arrangør: THE CIVICS Innovation Hub gGmbH
Av Johannes Kreidler
Rundt deg dirrer metallplatene. Løvblåserne uler, vindmaskiner setter rommet i bevegelse, og robotstyrte keyboards speiler luftbølgene. Du trer inn i stormens øye.
I denne storskalainstallasjonen komponerer Johannes Kreidler med luft, vibrasjon og trykk – som et fysisk partitur av fysikk og spenning. Fra orkaner som feier over kontinenter til vindturbiner som vekker strid, er luft i bevegelse ikke lenger bare et naturfenomen, men et geopolitisk og kulturelt ladet materiale. Vinden driver frem både energi og konflikt: som Fosen-saken i Norge, hvor vindturbiner truer samisk reindrift, eller i Golan-høydene, der landskap og politikk kolliderer i turbulens.
Jet Whistles lar oss kjenne luftens estetikk – der kraft møter skjørhet, og natur støter mot teknologi. Det er en installasjon som berører grensene mellom kropp og klima, mellom politikk og pust. Klimaendringene er ikke bare en referanse. De er verkets motor, rytme og styrke.
Her er naturen ikke lenger metafor eller bakgrunn. De trer frem som fysisk nærvær: i hår som løftes, i lunger som merker trykket, i hud som reagerer. En natur gjør seg gjeldende, og ikke lenger godtar å bli oversett, men slår tilbake – direkte, utvetydig og umiddelbar.
/
By Johannes Kreidler
Around you, thunder sheets tremble, leaf blowers howl. Wind machines churn the space, and robotic keyboards echo the waves. You step into the eye of the storm.
In this large-scale installation, Johannes Kreidler composes with air, vibration and pressure. There is an actuality to this experience. From storms tearing across continents to turbines rising on contested ground, air in motion has become entangled with politics, land rights, and climate debates. Whether in the Fosen case in Norway, where wind power encroaches on Sámi reindeer herding land, or in the Golan Heights, where turbine projects stir geopolitical tension, wind carries both energy and struggle.
Jet Whistles lets us feel the aesthetics of air in motion – where force meets fragility, and nature clashes with technology. It is an installation that touches the boundaries between body and climate, between politics and breath. Climate change is not just a reference. It is the engine, rhythm, and force of the work.
Nature is no longer a backdrop, or a metaphor. It emerges as a physical presence: in hair that lifts, in lungs that register the pressure, in skin that reacts. A force of nature asserts itself, no longer willing to be ignored, but striking back: direct, unambiguous, and immediate.
Foto: Johannes Kreidler
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Av Johannes Kreidler
Rundt deg dirrer metallplatene. Løvblåserne uler, vindmaskiner setter rommet i bevegelse, og robotstyrte keyboards speiler luftbølgene. Du trer inn i stormens øye.
I denne storskalainstallasjonen komponerer Johannes Kreidler med luft, vibrasjon og trykk – som et fysisk partitur av fysikk og spenning. Fra orkaner som feier over kontinenter til vindturbiner som vekker strid, er luft i bevegelse ikke lenger bare et naturfenomen, men et geopolitisk og kulturelt ladet materiale. Vinden driver frem både energi og konflikt: som Fosen-saken i Norge, hvor vindturbiner truer samisk reindrift, eller i Golan-høydene, der landskap og politikk kolliderer i turbulens.
Jet Whistles lar oss kjenne luftens estetikk – der kraft møter skjørhet, og natur støter mot teknologi. Det er en installasjon som berører grensene mellom kropp og klima, mellom politikk og pust. Klimaendringene er ikke bare en referanse. De er verkets motor, rytme og styrke.
Her er naturen ikke lenger metafor eller bakgrunn. De trer frem som fysisk nærvær: i hår som løftes, i lunger som merker trykket, i hud som reagerer. En natur gjør seg gjeldende, og ikke lenger godtar å bli oversett, men slår tilbake – direkte, utvetydig og umiddelbar.
/
By Johannes Kreidler
Around you, thunder sheets tremble, leaf blowers howl. Wind machines churn the space, and robotic keyboards echo the waves. You step into the eye of the storm.
In this large-scale installation, Johannes Kreidler composes with air, vibration and pressure. There is an actuality to this experience. From storms tearing across continents to turbines rising on contested ground, air in motion has become entangled with politics, land rights, and climate debates. Whether in the Fosen case in Norway, where wind power encroaches on Sámi reindeer herding land, or in the Golan Heights, where turbine projects stir geopolitical tension, wind carries both energy and struggle.
Jet Whistles lets us feel the aesthetics of air in motion – where force meets fragility, and nature clashes with technology. It is an installation that touches the boundaries between body and climate, between politics and breath. Climate change is not just a reference. It is the engine, rhythm, and force of the work.
Nature is no longer a backdrop, or a metaphor. It emerges as a physical presence: in hair that lifts, in lungs that register the pressure, in skin that reacts. A force of nature asserts itself, no longer willing to be ignored, but striking back: direct, unambiguous, and immediate.
Foto: Johannes Kreidler
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Av Johannes Kreidler
Rundt deg dirrer metallplatene. Løvblåserne uler, vindmaskiner setter rommet i bevegelse, og robotstyrte keyboards speiler luftbølgene. Du trer inn i stormens øye.
I denne storskalainstallasjonen komponerer Johannes Kreidler med luft, vibrasjon og trykk – som et fysisk partitur av fysikk og spenning. Fra orkaner som feier over kontinenter til vindturbiner som vekker strid, er luft i bevegelse ikke lenger bare et naturfenomen, men et geopolitisk og kulturelt ladet materiale. Vinden driver frem både energi og konflikt: som Fosen-saken i Norge, hvor vindturbiner truer samisk reindrift, eller i Golan-høydene, der landskap og politikk kolliderer i turbulens.
Jet Whistles lar oss kjenne luftens estetikk – der kraft møter skjørhet, og natur støter mot teknologi. Det er en installasjon som berører grensene mellom kropp og klima, mellom politikk og pust. Klimaendringene er ikke bare en referanse. De er verkets motor, rytme og styrke.
Her er naturen ikke lenger metafor eller bakgrunn. De trer frem som fysisk nærvær: i hår som løftes, i lunger som merker trykket, i hud som reagerer. En natur gjør seg gjeldende, og ikke lenger godtar å bli oversett, men slår tilbake – direkte, utvetydig og umiddelbar.
/
By Johannes Kreidler
Around you, thunder sheets tremble, leaf blowers howl. Wind machines churn the space, and robotic keyboards echo the waves. You step into the eye of the storm.
In this large-scale installation, Johannes Kreidler composes with air, vibration and pressure. There is an actuality to this experience. From storms tearing across continents to turbines rising on contested ground, air in motion has become entangled with politics, land rights, and climate debates. Whether in the Fosen case in Norway, where wind power encroaches on Sámi reindeer herding land, or in the Golan Heights, where turbine projects stir geopolitical tension, wind carries both energy and struggle.
Jet Whistles lets us feel the aesthetics of air in motion – where force meets fragility, and nature clashes with technology. It is an installation that touches the boundaries between body and climate, between politics and breath. Climate change is not just a reference. It is the engine, rhythm, and force of the work.
Nature is no longer a backdrop, or a metaphor. It emerges as a physical presence: in hair that lifts, in lungs that register the pressure, in skin that reacts. A force of nature asserts itself, no longer willing to be ignored, but striking back: direct, unambiguous, and immediate.
Foto: Johannes Kreidler
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Av Johannes Kreidler
Rundt deg dirrer metallplatene. Løvblåserne uler, vindmaskiner setter rommet i bevegelse, og robotstyrte keyboards speiler luftbølgene. Du trer inn i stormens øye.
I denne storskalainstallasjonen komponerer Johannes Kreidler med luft, vibrasjon og trykk – som et fysisk partitur av fysikk og spenning. Fra orkaner som feier over kontinenter til vindturbiner som vekker strid, er luft i bevegelse ikke lenger bare et naturfenomen, men et geopolitisk og kulturelt ladet materiale. Vinden driver frem både energi og konflikt: som Fosen-saken i Norge, hvor vindturbiner truer samisk reindrift, eller i Golan-høydene, der landskap og politikk kolliderer i turbulens.
Jet Whistles lar oss kjenne luftens estetikk – der kraft møter skjørhet, og natur støter mot teknologi. Det er en installasjon som berører grensene mellom kropp og klima, mellom politikk og pust. Klimaendringene er ikke bare en referanse. De er verkets motor, rytme og styrke.
Her er naturen ikke lenger metafor eller bakgrunn. De trer frem som fysisk nærvær: i hår som løftes, i lunger som merker trykket, i hud som reagerer. En natur gjør seg gjeldende, og ikke lenger godtar å bli oversett, men slår tilbake – direkte, utvetydig og umiddelbar.
/
By Johannes Kreidler
Around you, thunder sheets tremble, leaf blowers howl. Wind machines churn the space, and robotic keyboards echo the waves. You step into the eye of the storm.
In this large-scale installation, Johannes Kreidler composes with air, vibration and pressure. There is an actuality to this experience. From storms tearing across continents to turbines rising on contested ground, air in motion has become entangled with politics, land rights, and climate debates. Whether in the Fosen case in Norway, where wind power encroaches on Sámi reindeer herding land, or in the Golan Heights, where turbine projects stir geopolitical tension, wind carries both energy and struggle.
Jet Whistles lets us feel the aesthetics of air in motion – where force meets fragility, and nature clashes with technology. It is an installation that touches the boundaries between body and climate, between politics and breath. Climate change is not just a reference. It is the engine, rhythm, and force of the work.
Nature is no longer a backdrop, or a metaphor. It emerges as a physical presence: in hair that lifts, in lungs that register the pressure, in skin that reacts. A force of nature asserts itself, no longer willing to be ignored, but striking back: direct, unambiguous, and immediate.
Foto: Johannes Kreidler
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
En fiolinist og en visuell kunstner møtes på scenen. Den ene tegner, den andre spiller. Sammen maner de frem en verden der noe er i ferd med å nærme seg – truende, uungåelig.
«Det er som om det kommer et monster for å ta oss», sa Karen til Inger høsten 2023, da krigen i Libanon tiltok. I både Beirut og Oslo merket de to kunstnerne noe foruroligende: Mødrene deres begynte å snakke med en ny tone. «Dette kan være verdens undergang», sa Karens mor, ikke i panikk, men som om hun snakket om været. Ingers mor hadde begynt å si lignende ting. Stillferdig, nesten hverdagslig, og kanskje enda mer urovekkende enn frykten i seg selv.
En uro hadde begynt å sive inn, og illusjonen om urørlig fred hadde begynt å slå sprekker. Selv på steder som ennå er skjermet for krig, henger trusselen om vold i luften – som en bøtte vann balanserende på en halvåpen dør.
Mothers are worried er en tegnekonsert (concert dessiné), en forestilling der levende tegning og musikk utvikler seg side om side på scenen. Inger Hannisdals fiolin og kassett-looper, inspirert av norsk folkemusikk og arabisk maqam, og Karen Keyrouz’ projiserte tegninger beveger seg i tandem i en dans av linjer og lyd.
Forestillingen skifter mellom små detaljer og store redsler, mellom personlig samtale og delt uro. Den ser for seg vold ikke som et plutselig brudd, men som et stoff, seigt, klissete, langsomt og allestedsnærværende, som siver inn som blekk eller tåke i hjem, rutiner, indre tanker og andre rom vi trodde var trygge.
Det som begynner som en samtale mellom to kunstnere, blir til en stille motstandshandling, en lyttende øvelse som fanger opp skjelvingen under hverdagen og følger konturene av en fare som ennå ikke har ankommet, men allerede er her.
Musikk av Inger Hannisdal (fiolin, kassettbånd, objekter)
Tegning av Karen Keyrouz (live projeksjon)
Støttet av NOPA
/
Concert dessiné with Inger Hannisdal and Karen Keyrouz
A violinist and a visual artist meet on stage. As one draws, the other plays. Together they conjure a world where something is creeping closer.
"It’s like there is a monster that is coming to get us", Karen said to Inger in the autumn of 2023, as the war escalated in Lebanon. In both Beirut and Oslo, the two artists had noticed something strange: their mothers had started speaking in a different tone. “This might be the end of the world,” Karen’s mother said, not with panic, but with the calm of a weather report. Inger’s mother had begun to say similar things. That change, quiet, dissonant, and oddly matter-of-fact, was more disturbing than fear itself.
They talked about a growing unease: the illusion of untouchable peace beginning to crack. Even in places still sheltered from war, the threat of violence was becoming harder to ignore, suspended and waiting like a bucket of water perched on the edge of a half-open door.
Mothers are worried is a concert dessiné: a live drawing performance in which music and image unfold in tandem. Inger Hannisdal’s violin and cassette loops, drawing from Norwegian folk music and Arabic maqam, and Karen Keyrouz’s projected drawings evolve alongside each other in a dance of lines and sound.
The performance moves between small details and large fears, between personal conversation and shared anxiety. It imagines violence not as a sudden rupture, but as a substance — viscous, sticky, slow-moving, and omnipresent — seeping like ink or fog into homes, routines, inner thoughts and other spaces once thought safe.
What begins as a conversation between two artists becomes a quiet act of resistance, listening to the tremors beneath ordinary life and tracing the shape of a danger not yet arrived, but already here.
Music by Inger Hannisdal (violin, cassette tapes, objects)
Drawing by Karen Keyrouz (live projection)
Supported by NOPA
Foto: Inger Hannisdal
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Don’t leave the room! Let furniture keep you company,
vanish, merge with the wall, barricade your iris
from the chronos, the eros, the cosmos, the virus.
Disse linjene fra Joseph Brodskys ikoniske dikt Don’t Leave the Room (1969) setter tonen for Nadar Ensembles nyeste prosjekt – en forestilling om tilflukt, motstand og politisk frykt. Gjennom musikk, tegnspråk, film og poesi gir ensemblet stemme til private opprør, hviskende nei og utopiske verdener.
I Alexander Khubeevs verk Don’t Leave the Room blir Brodskys dikt ikke uttalt, men formidlet gjennom tegnspråk – en intens, visuell stillhet innrammet av et dystopisk og ladet lydlandskap.
Golnaz Shariatzadeh vever animasjon og musikk sammen i et kjærlighetsdikt til en såret by. I stykket Blue Womb søker to søskenvesener tilflukt ved å tre inn i hverandres kropper. Sammen drømmer de frem en ny by, formet av eteriske lyder, delte minner og lengsel.
I Abbas Kiarostamis kortfilm The Chorus demper en eldre mann byens støy ved å skru av høreapparatet – og hører dermed ikke når barnebarnet ringer på. Stillheten blir et bilde på avstanden mellom generasjonene, på fraværet som oppstår når man stenger verden ute. Over det hele ruver arven etter Galina Ustvolskaja – komponisten som knapt forlot sitt rom, men hvis musikk – en gang sensurert – fortsatt slår med ubarmhjertig kraft.
Don’t Leave the Room samler verk formet av frykt, mot og isolasjon. Konserten åpner rom for bevegelser som ikke lar seg tie – selv når de ikke blir hørt.
Program
Abbas Kiarostami: The Chorus – kortfilm (1982)
Galina Ustvolskaja: Piano Sonata nr. 6 (1988)
Alexander Khubeev: Silentium! (2025)
Golnaz Shariatzadeh: Blue Womb (2025)
Alexander Khubeev: Don’t Leave the Room (2025)
Med Nadar Ensemble, Floor Vandevelde and Soetkin Bral (VGT)
Produsert av Ultima Oslo Contemporary Music Festival, Gaudeamus Utrecht, DE SINGEL, Festival Musica, Muziekcentrum De Bijloke Gent og Nadar Ensemble
Støttet av Ernst von Siemens Musikstiftung og ULYSSES-plattformen, med støtte fra Den europeiske union
/
Don’t leave the room! Let furniture keep you company,
vanish, merge with the wall, barricade your iris
from the chronos, the eros, the cosmos, the virus.
These lines from Joseph Brodsky’s iconic 1969 poem Don’t Leave the Room set the tone for Nadar Ensemble’s latest project – a performance about seclusion, resistance, and political fear. Through music, sign language, film and poetry, the ensemble gives voice to private revolts, whispered refusals, and utopian worlds.
In Alexander Khubeev’s Don’t Leave the Room, Brodsky’s poem is signed, not spoken – powerful silence framed by a charged, dystopian sound world. Golnaz Shariatzadeh weaves animation and music into a love poem to a wounded city. In her piece Blue Womb, two sibling-creatures seek refuge by entering each other’s bodies. Together they imagine a new city, drawn from ethereal soundscapes, shared memory and desire.
The Chorus by Abbas Kiarostami shows an old man muting the city’s noise by turnig off his hearing aid – and missing his granddaughter’s call. Silence as a refusal to hear the next generation. And behind it all looms the legacy of Galina Ustvolskaya: a composer who barely left her room, yet whose music – once suppressed – still strikes with unforgiving force.
Don’t Leave the Room gathers works shaped by fear, courage, and isolation. It makes space for gestures that cannot be silenced, even when they go unheard.
Program
Abbas Kiarostami: The Chorus – short movie (1982)
Galina Ustvolskaya: Piano Sonata 6 (1988)
Alexander Khubeev: Silentium! (2025)
Golnaz Shariatzadeh: Blue Womb (2025)
Alexander Khubeev: Don’t Leave the Room (2025)
With Nadar Ensemble, Floor Vandevelde and Soetkin Bral (VGT)
Produced by Gaudeamus Utrecht, DE SINGEL, Festival Musica, Muziekcentrum De Bijloke Ghent, Nadar Ensemble and Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Supported by Ernst von Siemens Music Foundation and ULYSSES Platform, co-funded by the European Union
Foto: Golnaz Shariatzadeh
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival
Det er denne tradisjonen den litauiske komponisten Arturas Bumšteinas vender tilbake til i Navigations. Bumšteinas ble invitert til å skape et verk inspirert av Luigi Russolos futuristiske intonarumori, og snudde seg lyttende mot fortiden.
Mens Russolo på begynnelsen av 1910-tallet bygget maskiner for en ny industriell musikk – summende, malende, rivende – hadde antikkens greske og barokkens teatre allerede skapt sine egne støyorkestre. Disse besto av vind-, regn- og tordensimulatorer som ble brukt til å sette vær og himmel i bevegelse på scenen.
Bumšteinas reiste gjennom historiske teatre i Europa og fulgte sporene etter disse tidlige konstruksjonene. Sammen med teatersnekker Ernestas Volodzka rekonstruerte han maskiner for vind, regn og torden.
I Navigations (2019–pågående) aktiverer fem utøvere disse værmaskinene i et åpent rom. Tropiske sykloners bevegelser folder seg ut, torden slår mot treverk, og frø driver over havet, båret av vind og regn.
Slik været en gang ble hørt – eller forestilt – slår nå mot samtidens ører, merket av et klima i oppløsning og naturens stadig tynnere pust.
Komposisjon av Arturas Bumšteinas
Produsert av Operomanija
Støymaskiner rekonstruert av Ernestas Volodzka
Utøvere: Gailė Griciūtė, Greta Grinevičiūtė, Alanas Gurinas, Gitis Bertulis og Ieva Rižė
/
Forget loudspeakers and electricity: here, sound is made with wood, rope, and wind wheels, inspired by age-old techniques for conjuring storms on stage.
This is the tradition Lithuanian composer Arturas Bumšteinas listens to in Navigations. He was invited to create a piece inspired by Luigi Russolo’s futuristic intonarumori, but turned his ears to the past.
While Russolo, in the early 1910s, built machines for a new industrial music — buzzing, grinding, erupting — ancient Greek and baroque theatres had already created their own orchestras of noise, featuring wind, rain and thunder simulators once used to stir the skies of staged drama.
Bumšteinas travelled through historical theatres across Europe, tracing the remnants of these early devices. Together with theatre carpenter Ernestas Volodzka, he rebuilt machines for wind, rain and thunder.
In Navigations (2019–ongoing), an ensemble of five performers activates these weather machines across an empty space. The paths of tropical cyclones unfold, thunder strikes wood, and seeds drift across the sea, carried by wind and rain.
The way weather was once heard – or imagined – now strikes our contemporary ears, marked by a climate in collapse and the thinning breath of a dying nature.
Composition by Arturas Bumšteinas
Produced by Operomanija
Noise machines reconstructed by Ernestas Volodzka
Performers: Gailė Griciūtė, Greta Grinevičiūtė, Alanas Gurinas, Gitis Bertulis, Ieva Rižė
Foto: Ilme Vysniauskaite
Arrangør: Ultima Oslo Contemporary Music Festival