Fra sparebank til idébank

DA TIEREN VAR GUL: Bygget som i dag huser Sentralen har en lang forhistorie som sparebank.

Mars 2016: 115 år etter åpningen av Christiania Sparebank, står en helt ny utgave av de gamle bankbyggene klare til å tas i bruk.

”Denne bank vil stå til evige tider, hvis den ikke blir sprengt ved trykk innenfra.”
- Arkitekt Henrik Nissen ved åpningen av Christiania Sparebank, 14.april 1901.

Sparebanken har ”ved trykk innenfra”, blitt til kultur- og innovasjonshuset Sentralen. De gamle bygningene i Øvre Slottsgate 3 og Tollbugata 30, som sammen utgjorde hovedkontoret til Christiania Sparebank i Kvadraturen, er renovert og slått sammen. 

Christiania Sparebank ble etablert i 1822. Banken var først og fremt et sosialt tiltak som et tilbud til byens arbeiderklasse og var Norges første sparebank. Store deler av bankens overskudd ble brukt på sosiale prosjekter i hovedstaden. Overskuddet bidro til å finansiere blant andre Slottet, Stortinget, Universitetet, Børsen, Norges Bank, Logen og Oscarshall, i tillegg til bankens eget hovedkontor som ble reist i 1898. 

Glimt fra bankbyggets historie

Bygningen som nå utgjør Sentralen var opprinnelig to sammenhengende bygninger, Øvre Slottsgate 3 og Tollbugata 30. Byggene er blitt åpnet opp og koblet sammen. Henrik Nissens bankbygg i Øvre Slottsgate 3 markerer et stilskifte i norsk arkitektur der elementer fra nyrenessansen blandes med klare nasjonalromantiske ideer. 

Fasaden er i en blanding av granitt, klebersten og marmor. Bygd inn i veggene er det tett i tett med jernbaneskinner som skulle stenge ute eventuelle røvere som forsøkte å grave seg inn.

Welhaven og Asbjørnsens stamsted

Bygningen med kontorer og serveringssteder som vender mot Tollbugata ble i 1901 reist som en da tidstypisk forretningsgård, tegnet av arkitekt Ivar Cock, som senere skulle tegne Hotel Continental. 

På denne tomten lå opprinnelig en bygård oppført i 1689, og fra tidlig på 1800-tallet ble huset kjent som Thronsens hotell og var en hjørnestein for byens kultur- og uteliv. Her vanket blant andre eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen og dikteren Johan Sebastian Welhaven. Det ble drevet kunstforlag, atelier, kafé, hotell og melkebutikk i bygget. Det er med andre ord ikke første gang ordskifte, kulturopplevelser og idéskaping har funnet sted i dette området. 

Fyller et kulturelt tomrom

NYTT LANDSKAP: Pilotprosjektet ble til Sentralen vinteren 2016 med over 300 faste kontorplasser.

Prosjektet Sentralen begynte med at Sparebankstiftelsen DNB i 2007 kjøpte bygningene av banken DNB. Etter hvert kom ideen om å bruke huset som en del av stiftelsens allmennyttige virksomhet. Sentralens funksjon og hvem som skulle bruke huset ble kartlagt i samråd med bruker- og fokusgrupper og gjennom mer enn 200 intervjuer i perioden 2009-2013.

Resultatet av disse kartleggingene viste at Oslo hadde et behov for en åpen møte- og arbeidsplass for kulturprodusenter. Videre i prosessen ble det også bestemt at Sentralen skulle bli et hus for innovatører som arbeider med å finne nye løsninger på utfordringer i samfunnet. 

Pilotprosjekt siden 2013

For å kartlegge potensielle behov og utfordringer med drift av et slikt hus, etablerte Sparebankstiftelsen DNB i 2013 et pilotprosjekt der kulturprodusenter og samfunnsinnovatører fikk sitte i åpent landskap. Pilotprosjektet foregikk først i Marmorsalen i Øvre Slottsgate 3, og ble flyttet til Tjersland-gården i Skippergata 22 når totalrenoveringen av bankbygningen startet i juni 2014. 

Ved inngangen til 2016 satt det i Skippergata 120 kulturprodusenter og samfunnsinnovatører som sammen utgjorde de fremtidige beboerne som i februar 2016 flyttet inn i Sentralen.